THE BEGINNING

Det var en stormfull natt i Trondheim på E.C. Dahls Stiftelse (ikke bryggeri) den 19. november i det herrens år 1976 jeg ble født. Jeg gråt da jeg ble født, for det var kaldt der i den nye verden utenfor mors varme og trygge buk. Etter hvert sluttet jeg å gråte og fant ut at den nye verden var et bra sted å være.

Oppveksten min hadde jeg i Ingdalen i Agdenes kommune. Mellom gårder, skog, elv, vann og sjø var mitt paradis. Fiske og senere jakt var hobbyer som kom som en selvfølge.

Etter hvert bar det ut for å gå på skole og gjøre tjeneste i kongens klær. Jeg var først 1 år på Torshus Folkehøgskole, et år som gav meg opplevelser og erfaringer som jeg aldri kommer til å glemme. Deretter gikk jeg av en eller annen grunn et år på Trondheim Kokk- og stuertskole, servitørlinja. Det var politi jeg ville bli, men hadde ikke veldig lyst på allmennfag på det tidspunkt. Etter et år som servitør hoppet jeg av og begynte på allmennfag ved Orkdal VGS. Fritiden ble fylt med ungdomspolitikk og jobb som fjøsavløser.

Etter allmennfag bar det inn i marinen. Der endte jeg til slutt opp som nestkommanderende ved militærpolitiavdelingen på Madla i Stavanger. Mens jeg var på Madla søkte jeg på Politihøgskolen. Var inne til opptak og trodde etter det at det ikke ble PHS for meg i første omgang. Løpinga gikk dårlig grunnet overtråkk i en ankel samt dårlig løpetrening på forhånd. Men resten av øvelsene gikk bra og jeg fikk komme videre til intervju dagen etter. Intervjuet gikk etter min mening så som så også. Jeg som ellers liker å prate foran tilhørere var så nervøs som jeg aldri før hadde vært. Det gjaldt tross alt det jeg drømte om mest av alt.

En varm vårdag i mai ringte jeg til PHS for å høre hvordan det hadde gått. Om mulig var jeg nå enda mer nervøs enn på intervjuet. Jeg fikk prate med en hyggelig dame som bladde frem mine papirer i den andre enden av røret. "Jeg ser at du er i militærpolitiet" sa hun. "Det stemmer det" sa jeg. "Da tåler vel du å få resultatet kort og brutalt da?!?" Jeg kjente jeg falt sammen. Da gikk det rett i dass denne gangen tenkte jeg... "Du må nok forberede deg på å flytte til Oslo!" sa hun videre. Det ble helt stille.... "Du har blitt tatt opp som elev ved PHS i Oslo." "Tusen takk" sa jeg med grøtete stemme.

Jeg la røret stille på og fylte administrasjonen på Madla med et hyl av glede. MP-sjefen fikk kaffen i vrangstrupen og kapteinløytnanten på andre siden av gangen kom løpende og lurte på hva i helvete som foregikk. Mitt utbrudd ble tilgitt da de fikk høre hvorfor jeg opptrådte som om jeg skulle være riv ruskende gal.